ALTERNATIV JULEKALENDER

Inn i skolen

Barn hjelper barn

Adventstiden nærmer seg. Vi tenner lys i mørke, skriver ønskelister og gleder oss til jul. Små pakker blir kjøpt inn, og snart skal julekalenderen opp på veggen i mange norske hjem.

Vi har laget en flunkende ny julekalender. Vi håper at den kan samle forventningsfulle barn og voksne rundt Dagens luke gjennom hele adventstiden. Til økt kunnskap og undring. I ditt klasserom.

Bak hver luke vil dere finne et bilde eller en historie om andre barn, foreldre og livssituasjon. Undervisningsopplegg med skoleoppgaver vil du kun finne på skoledager. Mennesker som har en helt annen hverdag, enn det vi er vant til. I Gaza, der disse barna bor, er det veldig få voksne. Bare 20% av befolkningen der har fylt 18 år. Nesten ikke til å forestille seg. Hvordan er det å bo der?

Gjennom historiene i kalenderen blir vi litt kjent med dem som har opplevd krig og elendighet i oppveksten.  Noen av disse mest sårbare mennesker kan vi også hjelpe med denne julekalenderen. Den både samler inn penger og er en solidaritetsaksjon.

I kalenderen ligger det mer kunnskap om menneskers liv, om proteseverkstedet og de ansatte, om helsearbeidere og engasjerte medmennesker.

Vi ønsker et varmere samfunn. Med denne julekalenderen ønsker vi å gi dere et lite verktøy til gode samtaler og refleksjon i klasserommet. Om menneskerettigheter, om barn som lever i nød. Kanskje vil vi samtidig sette mer pris på hvor heldige vi er, som bor i et land med et godt helsevesen og velferdsystem.

Denne julekalenderen er tilrettelagt for alle trinn i barne- og ungdomsskolen, men oppgavene er spesielt tilrettelagt for dem etter 4. trinn. Helt gratis!

Ta denne julekalenderen i bruk og la barna i ditt klasserom bidra til et reflektert og varmt samfunn.

Fra kunnskapsløftet:

KRLE:

Formål:

Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.

Hovedområder:

  • Religiøst mangfold

Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv,

  • Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i (…) den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Grunnleggende ferdigheter:

  • Å kunne uttrykke seg muntlig i KRLE:

innebærer (…). Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.

  • Å kunne lese i KRLE:

innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

  • Å kunne bruke digitale verktøy i KRLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

Kompetansemål:

Etter 4.trinn:

Filosofi og etikk:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker
  • samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn
  • føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
  • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
  • samtale om respekt og toleranse (…)
  • bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett

Etter 7.trinn:

Filosofi og etikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, (…)
  • (…) reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet
  • samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
  • diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme
  • forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem

Etter 10. trinn:

Kristendom:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet

Religiøst mangfold

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn
  • diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
  • utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy

Filosofi og etikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • reflektere over filosofiske temaer knyttet til (…) rett og galt
  • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd (…)
  • drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

Samfunnsfag:

Formål:

I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i (…).

Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid.

Som reflekterande og handlande individ og fellesskap kan menneska bidra til å forme seg sjølve, og både påverke og bli påverka av omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for handlingane sine, også for handlingar som andre har teke initiativ til. Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet, (…)

Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig ein føresetnad for demokratisk deltaking. Kunnskap om det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet gjer at ein blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påverknad og bruk av makt i ulike former. Gjennom samfunnsfaget får elevane verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar.

Hovedområder:

Utforskeren:

(…) Hovedområdet handler om hvordan man bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfaglig kunnskap ved å bruke kilder og kildekritikk er sentralt. Utforskeren omfatter også formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfaglig kunnskap og kompetanse.

Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilde av og former sin egen forståelse av fortiden, og hvordan dette innvirker på nåtiden. Å stimulere til kritisk og reflektert deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.

Samfunnskunnskap omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handler om samfølelse og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet. Verdien av likestilling, medborgerskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap.

Grunnleggende ferdigheter:

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål.

Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. (…)Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. (…)

Kompetansemål:

Etter 4. trinn:

Utforskaren:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei
  • finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg
  • skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår
  • gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gje døme på rettar barn har(…)
  • drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd

Etter 7. trinn:

Utforskaren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta
  • lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar
  • registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad
  • presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing
  • diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid(…)

Etter 10. trinn:

Utforskaren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre
  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar

Historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv
  • drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, (…) og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme
  • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn. “

 

Beste hilsen

Aksjonsgruppen

 

Kontakt: 

Alle hjelperne: https://www.facebook.com/groups/aksjonsgruppen/

Modergruppen: https://www.facebook.com/search/str/aksjonsgruppen/

Skoleansvarlig: Jutta Tørkel

Prosjektleder: Camilla Ahamath

%d bloggers like this:
close-alt close collapse comment ellipsis expand gallery heart lock menu next pinned previous reply search share star